Til Mende via Goulet-fjellet og elven Lot
Avstand: 59,4 km. Maksimal høyde: 1 475 m. Minimum høyde: 710 m. Total stigning: 1 193 m.
IGN-kart: Mende (2638E). La Bastide-Puylaurent (2738E). Le Bleymard (2738O). Mont Lozère Florac PN des Cévennes (2739OT). Largentière la Bastide-Puylaurent Vivarais Cévenol (2838OT).
Fra L'Étoile sykler du langs elven Allier på D6 via Les Huttes, Masméjean, slottet i Chabaleyret, Chabalier, Chasseradès og Mirandol. Omtrent 1,1 km senere tar du til venstre inn på D120 via L'Estampe, og deretter D20 over Goulet-fjellet. Denne lille veien, med flott utsikt mot Mont Lozère, snirkler seg ned til D901 like før Le Bleymard. Sving til høyre og følg elven Lot langs D901 til Bagnols-les-Bains, via Saint-Jean-du-Bleymard, Tournel-slottet og Saint-Julien-du-Tournel. I Bagnols-les-Bains krysser du Lot og følger D41 mot Langlade, over passet Col de la Loubière og gjennom Lanuéjols. I Langlade tar du til høyre inn på D25, som fører deg til Mende via Croix Neuve. Sykle gjennom Mende via Boulevard Bourillon, Allée Piencourt og Berlière-broen over Lot. I rundkjøringen tar du til venstre mot jernbanestasjonen. Retur med tog (se togtider).
Sørvest for Chasseradès lå Mirandol-slottet. Navnet, som peker mot en vidstrakt utsikt, vitner om en strategisk beliggenhet. Slottet var setet for et betydningsfullt len (et av de tolv lenene eller adelsfamiliene i Gévaudan). I romansk tid tilhørte det "den gamle ridderslekten fra Naves". I 1207 var Guillaume de Naves en av partnerne (pariers) i La Garde-Guérin. Guérin de Naves, herre av Mirandol, var i 1267 vitne da det ble sverget troskap til Guigues, baron av Tournel. Følger man den lille asfalterte veien prydet med granittkors litt lenger vestover, kommer man til landsbyen Saint-Frézal-d'Albuges. Toget som forbinder Mende med La Bastide-Puylaurent via Allenc og Belvezet, stopper alltid ved den lille stasjonen omtrent 1 km fra Chasseradès. Siden jernbanelinjen ofte ble blokkert av snø om vinteren, måtte det bygges egne snøoverbygg (gallerier) for å beskytte sporet. Dette er et utmerket, rimelig, svært behagelig og – i fransk målestokk – helt unikt transportmiddel. Du kan til og med ta med deg sykkelen gratis på toget. For at toget skal stoppe, må du gi et tydelig signal med en armbevegelse fra perrongen. Viadukten i Mirandol er et imponerende syn. Den strekker seg over elven Chassezac, som allerede her graver ut en liten canyon, og som lenger fremme ved La Garde-Guérin danner dype, storslåtte kløfter. I likhet med Allier har Chassezac sitt utspring på fjellet Moure de la Gardille.
Museet i Mende huser et kobberstikk fra 1780 av Romanet, som portretterer en mann i sekstiårene. Håret er grånende og krøllet etter tidens mote under Ludvig XVI. Hans brede, autoritære panne og det faste blikket er med på å gi inntrykk av en sterk personlighet. Nederst på portrettet har kunstneren tegnet inn et våpenskjold med et tre – nærmere bestemt et pæretre (på den lokale dialekten: périé) – på gullbakgrunn. Dette var våpenet Guillaume Périer valgte da han ble adlet rundt 1745, før han senere ble den siste herren av L'Estampe og den siste som bar tittelen baron av Mirandol. Nederst på bildet står det også et kort vers, som riktignok er flatterende, men utvilsomt en fin hyllest: «En god far, en god slektning, en god borger, en god herre. Han hadde, noe man sjelden har, gode venner og forstod å være det selv.» To hundre år senere ligger den lille landsbyen L'Estampe fremdeles klemt inn i en kalksteinsside i Mont Goulet. Til tross for tidens tann, revolusjoner og plyndringer, står der fremdeles noe man fortsatt kaller "slottet". Men i realiteten er det bare en liten del av det en gang så praktfulle godset som er omtalt i utallige dokumenter og arkiver i både Lozère og Gard, samt hos flere privatpersoner i Chasseradès.
Le Bleymard ligger litt unna hovedveien mellom Mende og Villefort, ved foten av Mont Lozère, mer enn 1 000 meter over havet. Det er en av de roligste administrasjonssentrene i Lozère, og muligens det stedet som ligger lengst unna det mondene bylivet og dets adspredelser. Denne roen brytes bare av og til på søndager om vinteren av skiløpere som sjelden stopper der, men som heller samles på vertshuset La Remise i utkanten av landsbyen, ved hovedveien. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. På 1500-tallet var Le Bleymard en viktig etappe på ruten fra Mende til Vivarais, nær fjellpasset man måtte over for å krysse Lozère-fjellene. Et dokument fra 1567 forteller at stedet hadde mange innbyggere: «Både utdannede og velstående folk, håndverkere og andre av lavere stand.» Rundt familien Sabran – dommere og herrer av Alpiers, hvorav flere også var futer i Gévaudan og som ser ut til å ha bodd i Le Bleymard når pliktene ikke kalte andre steder – samlet det seg flere beslektede eller vennligsinnede familier som dannet kimen til et lite bysamfunn. Man må anta at atmosfæren var relativt formell og preget av alvor, slik det høvet seg for lovens menn. Det er likevel hevet over enhver tvil at de stadige besøkene og de gjentatte innkvarteringene av militære tropper, som det klages over i de historiske arkivene, endret byens atmosfære og ro under religionskrigene.
Mende var den historiske hovedstaden i Gévaudan. Fra 900-tallet av ble byen bispesete (Mimatensis) etter at bispedømmet i Javols hadde mistet sin betydning. Dagens by ble grunnlagt på 400-tallet rundt graven til Saint Privat ved bredden av elven Lot. I dag er Mende fylkeshovedstad i Lozère og har en sentral beliggenhet i departementet. Selv om hele fylket mistet halvparten av sin befolkning i løpet av mindre enn et hundreår, opplevde Mende by en innbyggervekst fra 8 000 til nesten 12 000, noe som ofte skjedde på bekostning av de omliggende landsbyene. Mende deles i to av elven Lot, som har sitt utspring i nærheten av Le Bleymard. Elven skjærer faktisk gjennom nesten hele departementet og fører med seg både fruktbarhet og en viss grad av velstand til de kommunene den renner gjennom og skaper en grønn dal langs hele sitt løp.