Sankt Pierre-kirken i Luc
|
|
Sankt Pierre-kirken i Luc |
|
Kirken St. Pierre i Luc, som ligger i departementet Lozère, er en religiøs bygning som har overlevd århundrene og prøvelsene. Den vitner om regionens tumultariske historie, men også om troen og hengivenheten til innbyggerne.
Kirken i Luc ble første gang nevnt i tekstene på 1200-tallet, men den kan være eldre. Den var en del av et priorat som var avhengig av dommeriet i Aubrac, et mektig kloster grunnlagt på 1100-tallet av munker fra St. Benedikt-ordenen. Dommeriet i Aubrac var et åndelig og kulturelt sentrum, men også et sted for mottakelse og hjelp for pilegrimer og reisende som tok veien fra Puy til Santiago de Compostela.
I 1215 uttalte Laterankonsilet IV, som samlet mer enn 400 biskoper og abbedier, seg om doktrinen om transubstansiasjon, den årlige skriftemålet, korstoget mot albigensere og forberedelsen av det femte korstoget. Pave Innocens III sendte dit en gullbulle for å bekrefte privilegiene til dommeriet i Aubrac, som kirken i Luc er avhengig av. Denne bullen er bevart i kirkens skatt, som et symbol på dens forbindelse med Den hellige stol.
Kirken er bygget i sen romansk stil, med en halvrundet apsis, små søyler og skulpturerte kapiteler. Den har også sidesaler og en tverrgalleri som ble brukt til å skille menn og kvinner under gudstjenestene. Denne praksisen var lik den i baskiske kirker, men omvendt: mennene sto til venstre og kvinnene til høyre, mens det var omvendt i baskiske kirker.
Kirken har bemerkelsesverdige dekorative elementer, som modillionene som støtter utvendig gesims, historiemaleriene som viser bibelske scener eller fantastiske dyr, samt veggmaleriene som pryder taket. Her kan man beundre geometriske, blomster- eller dyremotiver, samt hellige eller profane figurer.
På 1500-tallet ble kirken rammet av ødeleggelsene fra religionskrigene. Den ble plyndret og brent av protestantene, som ødela en del av skipet og klokketårnet. Den ble deretter restaurert av katolikkene, som la til en portico og en sakristi.
Kirken opplevde nye ødeleggelser under den franske revolusjonen, som førte til konfiskering av presteskapets eiendommer og avskaffelse av dyrkelsen. Den ble deretter brukt som låve eller fengsel. Den ble nesten helt gjenoppbygd på 1800-tallet, etter en offentlig innsamling initiert av presten i Luc. Bare apsisen ble bevart og registrert som et historisk monument i 1931.
I 1878 omgjorde innbyggerne i Luc donjonet til Lucs slott til et kapell og installerte en statue av jomfruen på terrassen. Slottet i Luc, som dateres tilbake til 1100-tallet, var residensen til herrene av Luc, som eide mange rettigheter og eiendommer i regionen. Det ble beleiret og erobret av protestantene i 1575, og deretter gjenerobret av katolikkene i 1593. Det ble forlatt på 1700-tallet og solgt som nasjonal eiendom under revolusjonen.
Statue av jomfruen, som er 2,50 meter høy, er laget av hvit malt støpejern. Den er synlig på lang avstand og dominerer landskapet. Den er gjenstand for stor ærbødighet fra innbyggerne i Luc, som tilskriver den mirakler og nåde. Den er også et landemerke for turgåere og turister som besøker regionen.
I samme år som statuen ble installert, passerte den skotske forfatteren Robert Louis Stevenson gjennom Luc under sin reise gjennom Cévennes med sin esel Modestine. Han deltok på søndagsmessen og beskrev sin beundring for slottet og statuen av jomfruen i sin bok “Reise med et esel i Cévennes”. Han skriver: “Slottet, med sin kapell og sin statue av jomfruen, sto på et fremspring over landsbyen, og dannet en pittoresk og imponerende gruppe”.
I 1931 feirer kirken St. Pierre sin registrering som et historisk monument, takket være bevaringen av sin romanske apsis fra 1300-tallet, dekorert med små søyler og skulpturerte kapiteler. Den er anerkjent som en juvel av religiøs kunst i Lozère, og tiltrekker mange besøkende og arkitekturinteresserte.
Kirken huser en liten statuette fra 1300-tallet, kalt “Cagassou”, som viser en mann i en ubekvem posisjon. Den ligger på hjørnet av et hus, nær postkontoret. Den vitner om populær humor og ytringsfriheten i tiden. Den er også et symbol på fruktbarhet og velstand, og er gjenstand for legender og tradisjoner. Noen sier at man må berøre den for å få lykke, andre sier at man må klappe den for å få barn.
Klokketårnet med kam er et typisk arkitektonisk element i romanske kirker. Det er et klokketårn-mur i to nivåer, med to åpninger som er kronet av en liten tårn og en spiss. Det er dekket av et lite treverk for å beskytte det mot vær og vind. Det har flere buer som gjør det mulig å ringe klokkene. Den karakteristiske formen, som utvilsomt minner om formen på hårbørster, har naturligvis gitt det dette originale kallenavnet. Det stammer fra 1300-tallet, som bekreftet av en stein fra sin fasade laget av stor granitt som bærer årstallet 1306. Det ble restaurert på 1800-tallet, samtidig med skipet i kirken.
Klokketårnet med kam er et særpreg for romanske kirker i Sør-Frankrike, spesielt i Auvergne, Languedoc og Provence. Det er ofte assosiert med rurale eller isolerte kirker, som ikke hadde midler til å bygge mer kompliserte klokketårn. Det er også et speilbilde av en spanskmuslimsk innflytelse, som har spredt seg gjennom Pyreneene og Midi. Det er også et vitne til en tid da klokkene hadde stor betydning i det daglige og religiøse livet, da de markerer timene, bønnene, festivalene og alarmene.
Kirken St. Pierre er et sted for tilbedelse som hele året rundt er vertskap for forskjellige og rike feiringer. Disse feiringene gir mulighet til å fremheve det religiøse og kulturelle arven i regionen, men også å styrke båndene mellom innbyggerne og besøkende. Her er noen eksempler på feiringer som livner opp kirken i Luc:
Feiringen av St. Peter, 29. juni, som hedrer kirken i Lucs beskytter. Denne feiringen er en av de eldste og viktigste i landsbyen. Den begynner med en høytidelig messe, etterfulgt av en prosesjon som går gjennom landsbyens gater, ledsaget av kirkeklokkene, som er klassifisert som historiske gjenstander. Prosesjonen stopper foran Lucs slott, hvor statuen av jomfruen står, for å gi den ære. Feiringen avsluttes med et vennlig måltid, der man smaker lokale spesialiteter, som truffade eller charcuterie.
Feiringen av jomfruen, 15. august, som feirer statuen av jomfruen som er plassert på donjonet av Lucs slott. Denne statuen, som måler 2,50 meter i høyden, er laget av hvitt malt støpejern. Den er synlig på lang avstand og dominerer landskapet. Den er gjenstand for stor hengivenhet fra innbyggerne i Luc, som tilskriver den mirakler og nåde. Det er også et referansepunkt for turgåere og turister som besøker regionen. Feiringen av jomfruen begynner med en messe, etterfulgt av en velsignelse av husdyrene, som samler oppdretterne og dyrene deres. Feiringen fortsetter med en piknik, der man deler brød, ost og vin.
Feiringen av St. Michael, 29. september, som hedrer landsbyens beskytter av Luc. Denne feiringen er nyere enn de to forrige, men den er like populær. Den begynner med en messe, etterfulgt av en velsignelse av innhøstingen, som symboliserer slutten på sommeren og begynnelsen av høsten. Feiringen fortsetter med folkelige arrangementer, som viser dans, sang, kostymer og tradisjonelle instrumenter. Feiringen avsluttes med et bal, hvor man danser til sent ut i natten.
Gamle feriehuset med en hage ved bredden av Allier, L'Etoile Gjestehus ligger i La Bastide-Puylaurent mellom Lozère, Ardèche og Cévennes i fjellene i Sør-Frankrike. På krysset av GR®7, GR®70 Stevenson-stien, GR®72, GR®700 Régordane-veien, GR®470 Kilder og Kløfter i Allier, GRP® Cévenol, Ardéchoise-fjellene, Margeride. Mange rundtur stier for fotturer og sykkelturer for en dag. Ideelt for en avslappende ferie og fotturer.
Copyright©etoile.fr