![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
Païolive-skogen nær Les Vans |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
Tenk deg en fortryllet skog hvor steinene tar fantastiske former, hvor dyrene gjemmer seg blant trærne, og elvene synger og hvisker. Velkommen til Paiolive-eskogen, et naturfredningsområde som inviterer deg til oppdagelse og undring.
Paiolive-eskogen ligger på grensen mellom tre fylker: Ardèche, Gard og Lozère. Den strekker seg over tre kommuner: Les Vans, Banne og Berrias-et-Casteljau. Den er plassert ved foten av Cévennes, mellom regionsregionene Rhône-Alpes og Languedoc-Roussillon. Den ligger omtrent 30 kilometer fra Aubenas, Ardèche's underprefektur. Mennesker har gått her i mer enn 50 000 år, og etterlatt spor i huler og overhengende boliger. De har også reist dolmen, som er gravmonumenter som vitner om deres respekt for de døde.Den har vært hjem for de tidlige sivilisasjonene som temmet jord og ild. De har laget keramikk, verktøy og smykker. De har også dyrket vin, oliven og korn. Landskapet har de formet med steinmurer, terrasser og hytter.
Paiolive-eskogen har opplevd eventyr som har inspirert romanforfattere. Den har vært tilfluktssted for opprørere, motstandsmenn og elskende. Den dannet bakgrunnen for romanen "Jan de la Lune" av Firmin Boissin, som forteller historien om en ung mann som kjemper for frihet og kjærlighet. Legenden om Jean de la Lune i Paiolive-området forteller om en ung mann som bodde i en hule i Ardèche, Frankrike.
Ifølge legenden var Jean forelsket i en jente fra landsbyen, men kjærligheten deres var forbudt av foreldrene hennes. En kveld, fortvilet, bestemte Jean seg for å forlate landsbyen og finne tilflukt i Paiolive-eskogen. Der vandret han rundt, søkte mening med sitt liv og en løsning på sin sorg. Det sies at han vandret så lenge i skogen at han til slutt forsvant og forvandlet seg til et mystisk vesen kjent som Jean de la Lune, et vennlig ånd som vokter skogen og dens innbyggere. Noen sier at man fortsatt kan se Jean de la Lune vandre blant trærne under fullmåne, på jakt etter fred og kjærlighet.
Paiolive-eskogen er en skatt, en gave fra naturen. Den består av kalksteinsformasjoner som er rundt 180 millioner år gamle. De har blitt formet av erosjon, som har skapt utrolige formasjoner. Gorges hvor Chassezac-renna flyter, en klar og livlig elv. Lapiaz, hvor sprekker og fordypninger dannes. Kaos, hvor steinblokker samles. Skulpturer som ligner dyr, ansikter og figurer.
Paiolive-eskogen er et økosystem, et mangfold av biodiversitet. Det huser en rekke naturlige habitater som huser et bredt utvalg av planter og dyr. Vannmiljøer, hvor rørplanter som selje, vier og siv vokser. Ristede miljøer, hvor planter som saxifrage, joubarbe og orkideer klamrer seg fast. Gamle skoger, hvor majestetiske trær som hvite eiker, grønne eiker og pinjetrær rår. Garrigue og tørre enger, hvor middelhavsplanter som timian, rosmarin og lavendel blomstrer.
Paiolive-eskogen er et mysterium om undergrunnen. Den har grotter og kilder som er koblet sammen gjennom underjordiske ganger. Den første som utforsket og beskrev dem, var geologen Jules de Malbos på 1800-tallet. Han oppdaget stalaktitter, stalagmitter, gardiner, søyler og perler i hulene.
Paiolive-eskogen er en referanse innen geologi. Den har gitt navn til et geologisk lag: Berriasien. Det ble studert i landsbyen Berrias, i kommunen Berrias-et-Casteljau, hvor en spesiell kalkstein ble identifisert, som markerer begynnelsen på Kritt-epoken for 145 millioner år siden.
Tenk deg et sted der naturen rår, hvor steiner tar fantastiske og rare former, hvor planter og dyr er unike og verdifulle. Dette stedet eksisterer, det er Paiolive-eskogen, en skjult skatt i hjertet av Ardèche. Siden 1934 har det vært beskyttet av lov, fordi det rommer enestående biologisk mangfold. Det er en del av de viktigste økologiske, faunistiske og floristiske områdene av type I, av Natura 2000-områder og av Sensitive Nature Spaces.
Paiolive-skogen er et paradis for botanikere, zoologer og nysgjerrige. Man oppdager stadig nye plante- og dyrearter, ofte endemiske og sjeldne. Blant blomstene som lyser opp landskapet, kan man beundre den nesten blek-centreren, der petals er blekrosa tonet, Lecoqs centrant, oppkalt etter en kjent fransk botanikker, den fargerike krokusen som gir sine sterke farger om våren, den diskrete og elegante småbladet epipactis, den store, hvite blomster(måneblomst?) som ligner en liten hvit blomkål, og en epifyttisk mossa som fester seg til tregrener.
Paiolive-eskogen er også et tilfluktssted for pattedyr, spesielt europeisk bever, som bygger demninger og hus langs elven, samt flaggermus, som ofte blir kalt de små flygende pattedyr.
I tillegg er Paiolive et ynglested for mange fugler, blant annet den europeiske fiskeand, som dykker etter fisk; den europeiske ugle, den største nattjegeren på kontinentet; den europeiske rolleren, som har en blendende blågrønn fjærdrakt; hakkespett, som hamrer på trærstammer med nebbet; musvåk, som jakter på insekter i flukt; heilo, som synger mens den stiger opp i himmelen; svartkorn, som majestetisk svever over skogen; papegøyen merl, som skiller seg ut med sin metalliske blå rygg; fiskeørn, som fanger byttedyr i vannet med klørne sine; lærkefalk, som imiterer andre fuglers sang; og toppfasan, som sprer ut sin pestol i en fanek Crown.
Paiolive-skogen er en gammel og mystisk skog i sør i Ardèche. De merkelige formede klippene, formet av erosjon, rommer mange legender og hemmeligheter. En av dem er historien om Jean de la Lune, en ung gutt som bodde i en hule med moren, en hekse. Jean de la Lune hadde den spesielle egenskapen at øynene hans var blå som himmelen og håret blond som solstrålene. Han likte å gå rundt i skogen om natten, opplyst av månen, og se på stjernene.
En dag møtte han en jente ved navn Marie. Hun var datteren til landsens herre, og var veldig vakker. Hun hadde grønne øyne som blader og brunt hår som grener. Hun likte å gå i skogen om dagen, sammen med hunden sin, og plukke blomster. Da de møttes, ble de forelsket i hverandre. De bestemte seg for å møtes hver kveld ved elven Chassezac, som renner gjennom skogen.
Men kjærligheten deres var forbudt, fordi Jean de la Lune's mor ikke ville at han skulle treffe en jente fra landsbyen, og Marie's far ville ikke at hun skulle gifte seg med en heksesønn. De prøvde å skille dem, uten hell. Jean de la Lune og Marie fortsatte å møtes i hemmelighet, og drømte om å rømme sammen.
En kveld, da de skulle møtes ved isen og løven-stenen, en tredelt bue som ser ut som to kveg som kjemper, ble de overrasket av soldater sendt av Marie's far. De forfulgte dem inn i skogen, jaget dem til kanten av en klippe. Jean de la Lune og Marie tok hverandre i hånden og hoppet ut i avgrunnen.
Men i stedet for å dø, ble de reddet av månens magi, som forvandlet dem til to stjerner. Siden den gangen kan man se dem skinne på himmelen, over Paiolive-eskogen. De har blitt symbolet på evig kjærlighet, som trosser hindringer og fordommer.
Paiolive-eskogen er et sted med rik historie og mysterier, som har inspirert mange legender gjennom tidene. Her er noen eksempler på disse fantastiske historiene:
Legenden om vannfeen: Det handler om en vakker ung kvinne som bodde i en skjult kilde dypt inne i skogen. Hun likte å bade i Chassezac og tiltrakk seg menn med sin melodiske stemme. Men hvis noen forsøkte å nærme seg henne, druknet hun dem uten medlidenhet. En dag klarte en gjeter ved navn Pierre å fange henne og ta henne med hjem. Han holdt henne fanget i et bur i håp om at hun skulle bli forelsket i ham. Men vannfeen ble syk av å være borte fra sitt element, og ba Pierre om å slippe henne løs. Han nektet, og hun døde av sorg. Siden den gang sies det at hennes klagende stemmen fortsatt lyder i skogen, og at vannet i Chassezac er forbannet.
Legenden om ridderen av Casteljau: Det handler om en edel kriger som forsvarte Casteljau-slottet ved inngangen til skogen. Han var kjent for sin modighet og raushet, og likte å ri gjennom skogen på jakt etter eventyr. En dag møtte han en vakker dame i nød, som ba ham om hjelp til å flykte fra en banditt. Ridderen gikk med, og kjempet mot skurkene. Men det var en felle: damen var bandittens medhjelper, og hun benyttet anledningen til å stikke kniven i ryggen på ridderen. Han falt av hesten og døde, mens han forbandet forræderen. Siden den gang sies det at hans spøkelse vandrer i skogen, og at hans hvite hest viser seg for bortkomne reisende for å lede dem ut.
Legenden om bjørne- og løve-klippen: Det er en tredelt bue formet av erosjon, som ser ut som to dyr i kamp. Ifølge legenden bodde det for lenge siden en bjørn og en løve i skogen, og de kjempet om territoriet. En dag bestemte de seg for å avgjøre striden med en duell ved Chassezac. De angrep hverandre med voldsom kraft, og fikk jorda til å riste. Deres kamp var så kraftig at de ble ustø, og forvandlet til stein som fikk navn etter dem. Siden den gang sies det at denne klippen er et symbol på styrke og mot, og at den som våger å passere den, vil bli velsignet av naturen.
Gamle feriehuset med en hage ved bredden av Allier, L'Etoile Gjestehus ligger i La Bastide-Puylaurent mellom Lozère, Ardèche og Cévennes i fjellene i Sør-Frankrike. På krysset av GR®7, GR®70 Stevenson-stien, GR®72, GR®700 Régordane-veien, GR®470 Kilder og Kløfter i Allier, GRP® Cévenol, Ardéchoise-fjellene, Margeride. Mange rundtur stier for fotturer og sykkelturer for en dag. Ideelt for en avslappende ferie og fotturer.
Copyright©etoile.fr